En helg, bare to fridager og likevel så uendelig fulle av muligheter. To dager du kan styre og velge innholdet i.  Du kan være regissøren og legge dine planer. Du kan velge det gamle kjente eller gjøre noe helt nytt. Noe spennende, noen nye opplevelser, samle masse venner eller gi deg selv noe godt. Du kan også dedikere en helg til deg selv. Velge å jobbe med deg selv for å løfte deg til nye høyder. Fordi du vet at det å investere tid på deg selv vil betale seg mangfold. Du kan rett og slett investere i et lykkeligere og gladere liv. Fordi du vet du fortjener det. Vi fortjener det alle.

Denne helgen valgte en gruppe fantastiske kvinner nettopp å investere i seg selv og eget liv. De var med på ALT starter med deg workshop. For en herlig og nesten magisk helg det ble.  Jeg sitter igjen med en ydmykhet blandet med storhetsfølelse og glede. Nesten forbløffet over å se den vakre storheten i oss mennesker utfolde seg sånn. Jeg vet det jo egentlig og likevel er det godt å se det så tydelig og så komprimert. Det er utrolig hvor store skift det er mulig å få til i løpet av to dager.

Jeg er full av kjærlighet til alle som deltok og så raust og ærlig delte av seg selv. Jeg kunne på ingen måte fått til det vi oppnådde alene. Helgen ble en sterk bekreftelse på det utrolige vi kvinner kan få til sammen. Vi kan virkelig støtte hverandre frem til større selvrespekt, kjærlighet og glede over oss selv og det å være kvinne. For en herlig måte å feire oss selv og hverandre.

Jeg kjenner meg så privilegert over å ha den jobben jeg har. Og det kjennes dypt meningsfullt og vidunderlig å få jobbe med kvinner. Det kjennes som min livsoppgave å hjelpe kvinner, da inkluderer jeg meg selv, hjelpe kvinner til å leve med glede, kjærlighet og respekt til seg selv. Så vi kan leve litt friere og helere som de fantastiske kvinnene vi er.  Vi kan alle blomstre som de fantastiske menneskene vi er intendert til å være. 

Så i helgen har vi tent et lys i hverandre, vi har tent  glede, håp, kjærlighet og respekt for oss selv og andre. Så nå er det på tide å nyte livet.

Takk alle medsøstre for at dere der og gjør dette mulig for meg….

Endelig begynner sola å skinne så man merker det.
Så deilig. 
Jeg kjenner et håp om at våren skal komme i år også. Bare tanken gjør meg lett og glad. Det er så deilig å se frem mot noe. Jeg kan se det for meg så virkelig, at det føles som om våren og gleden allerede er her.
Det gjør så godt å se for seg: 
De første vår blomstene.
Sitte ute på kafe
Late timer i solveggen 
Lette sko
Lekende barn i gaten
Kule solbriller å gjemme seg bak på trøtt i tryne dager
Følge med på snesmeltingen, og kanskje hjelpe til litt med å knuse litt is
Vår lukta
Forventning

Jeg ser rett og slett frem til lysere tider. 
Siden det er så godt å se for seg våren som skal komme og jeg kjenner hvor glad jeg blir av det, kanskje jeg skal bruke samme metode på andre ting? Vi vet jo at det vi ser for oss og har fokus på har større sjanse for å skje. Et positivt syn og forventning vil jo også hjelpe til å endre noe.

Så jeg kan se for meg:
Et herlig elskelig forhold 
Masse humor og latter i hverdagen
Et rent og ryddig hus som oser av hygge stemning
En jobb som engasjerer og utvikler
Mot og glede til å prøve nytt
At jeg er en brak suksess med noe jeg forsøker å oppnå
Jeg er full av energi, vitalitet og sunn mat

Jeg er rett og slett ganske herlig og deilig, akkurat som jeg er. Lattermild og glad legger jeg på røret med venninnen min. Noe av det siste vi har bedyret for hverandre er hvor herlige og fantastiske vi syns VI SELV er.

Ikke fordi vi er perfekte. Ikke er vi bedre en noen andre heller.  Vi er ikke engang bedre enn oss selv. Da tenker jeg tilbake på den tiden hvor vi ikke syntes om oss selv og var stapp fulle av selvkritikk og lav selvfølelse. For vi var jo stort sett de samme da også. Vi hadde de samme feilene og manglene, men den store lille forskjellen var at da likte vi ikke oss selv. Vi syntes i alle fall ikke at vi var deilige.

Den gang var jeg laaaangt fra å føle, ta inn og glede meg over at jeg er akkurat som jeg er. Bare tanket på å være glad for å være meg akkurat som jeg er fylte meg med skam og gremmelse. For tenk så flaut og innbilsk det ville være om noen viste at jeg likte meg.

Det er godt å kjenne at jeg har beveget meg langt siden den gang. Det har ikke bare vært lett. Jeg har jobbet MYE med selvaksept og selvstøtte. Det er så deilig at det begynner å sitte. Jeg har måttet grave meg gjennom mange lag med mindreverd, selvfornektelse og uendelige ideer om at jeg ikke fortjente det. Herlig at jeg våger å vise det frem med glede og ikke skam. Jeg er så takknemlig for å ha venner i nettverket som støtter og ser verdien av å digge seg selv. Deilig å ha noen rundt seg som ser at det å være fylt av selvkjærlighet faktisk er en stor gave til alle vi har rundt oss. For når vi er fylt til randen med kjærlighet så skvalper det over på de rundt. 
Vi gir mer bare ved å være.

Så jeg gelder meg til å ringe til deg igjen, herlige venninna mi. Jeg skal kjærlig, glad og stolt fortelle deg hvor deilig jeg er. Skryte av det jeg har våget eller fått til eller bare kjenne glede over å være meg. Jeg gleder meg også til å høre deg si det samme om deg selv. Sånne samtaler gjør meg lykkelig og boblende full av glede.

Så er ikke dette innbilsk og selvsentrert spør ofte klienter og mennesker jeg møter. Jeg mener ikke det…

Jeg har akseptert, innsett og favnet at jeg ”bare” er et menneske som alle andre. Ikke bedre eller dårligere. OG jeg har favnet med raus kjærlighet at vi mennesker er aldeles vidunderlige og herlige. Så det gjelder selvfølgelig også meg…

Hva med deg?

Når digget du deg selv sist? Når bare elsket du å være deg?

ALT starter med deg

Mammahjertet mitt svulmer over av stolthet mens læreren skamroser datteren min. Hun er pliktoppfyllende, sosialt trygg, faglig sterk og fantastisk på alle måter. Læreren vet ikke hvordan han skal få sakt hvor bra alt er på alle plan. Jeg kjenner en boblende glede og jeg ser frem til å feire det med den lille jenta mi. Så på gangen jubler jeg entusiastisk  til henne, ”er du ikke stolt og glad?” Jeg bråstanser når jeg får en respons som ikke samsvarer med forventningene mine. Datteren min svarer nemlig stille-”Jeg er mest bare lettet over at det ikke er noe jeg har gjort galt”. Det stopper nebbet mitt umiddelbart.

Hjelp, er jeg i ferd med å få en datter med flink pike syndromet? Hvor har det blitt av den jenta som bare elsket å gjøre skolearbeidet. Hun kunne sitte i timevis og synge og tralle mens hun tegnet, regnet og skrev. Leksene var som en herlig lek. Hun nøt å gjøre dem fordi det var morsomt. Jeg tror ikke hun engang vurderte at hun måtte gjøre det bra, men det ble selvfølgelig bra fordi hun elsket å gjøre det Det er jo lett å forstå at det man gir kjærlig oppmerksomhet over tid utvikler seg til å bli noe man er flink til.

Så når skjedde skiftet? Når begynte hun å gjøre lekser med tanke på at det måtte være perfekt? Når begynte selvevalueringen å bli en faktor? Når sluttet leksene å bare være morsomme? Når ble skolen noe hun måtte prestere, gjøre riktig og være flink til?  Har det kommet så langt at hun har begynt å være selvkritisk og ”piske” seg frem til gode resultater?

Jeg kjenner den flinke piken i meg våkner og kritiserer meg selv litt for å ikke ha vært våken nok og flink nok som mamma. Jeg av alle burde jo ha fulgt med i timen. Dette er jo tematikk jeg kjenner fra meg selv og som fagperson. Det siste jeg vil er jo å dyrke frem en flink pike som bruker en selvkritisk holdning for å presse seg frem til gode resultater.

Misforstå meg rett. Det er ingen ting i veien med å være flink pike. Spørsmålet er bare hvordan du motiverer deg selv til å være flink. Er du flink til noe fordi du elsker det du driver med og det gir deg glede, så er jo alt bare bra. Om du derimot ”pisker” deg selv med en selvkritisk holdning mot å prestere bedre og få til mer, da er det ikke så bra. 

Så umiddelbart endrer jeg noen av måten jeg snakker til datteren min på. Jeg sier ikke lenger så flink du er og så bra det er. Jeg spør heller om det var en morsom oppgave å gjøre. Jeg spør hva hun likte ikke likte og hva hun liker best. Vi har snakket om hvordan man kan være snill med seg selv og rose seg selv for det man får til. Holde fokuset på det som er bra, gøy og herlig. Det å være streng med seg selv fører sjelden til så mye bra. Det er jo alltid morsommere å prestere bra når man blir heiet frem.

Ikke minst har vi hatt flere prater om hvor forskjellige vi mennesker er. Hvordan vi alle har ulike evner og hvor bra det er å gjøre det man liker aller best. For jeg tror jo vi er skapt til å være lykkelige så det er viktig å få utvikle det vi trives med. Dette er mye viktigere enn å utvikle en hel masse greier vi ikke trives med. For hvis vi virkelig skal bli  flinke og LYKKELIGE piker så er det viktig at hovedfokuset ligger på det vi digger. For hvis i får holde på med det vi liker så blir vi jo flinke til det uansett.

Hvordan står det til med ditt eget selv snakk? Er du god med deg selv og spiller deg selv god? Klikk på linken og les mer om ALT starter med deg.

Ha en strålende dag

Bianca

Noe så fantastisk, stort og vakkert. Jeg kan se det for meg, føle det, nesten som om den drømmen er her akkurat nå. Jeg skaper og fargelegger den så stor eller liten som jeg vil. Så vakker, utfordrende eller drømmende magisk som jeg selv ønsker. Jeg har all kunnskapen jeg trenger, jeg føler meg trygg, jeg våger, jeg blir hørt, det er selvfølgelig at jeg kan leve og skinne akkurat som jeg ønsker.

Drømmer er deilige…

Så pleier det å skje noe. Filmen i hodet går plutselig fra å være en drøm til å bli som en dårlig komedie. For i det øyeblikket vi forsøker å skape drømmen i vårt virkelige liv så møter vi stoppere. Den fantastiske regissøren  som kunne se det store, det fantastiske, det ultimate, blir plutselig kritisk. Vi  latterliggjør oss selv, forteller oss selv hvor små vi er, hvordan vi ikke duger på en eller annen måte. Så Drømmen blir fort ødelagt. Vi pakker den bort. Som om den nesten – NESTEN – aldri har eksistert. Ha ha,  for hvor latterlig er det ikke at jeg, lille jeg kan bli så – SÅÅÅÅ – stor og fantatsisk som jeg så meg selv i drømmen. 

Så det er tryggere å gjemme seg. Pakke seg inn i middelmådighet. Numme drømmen og fortette hverdagen .Ja jaaaaa, hmmm, ”hva skal jeg lage til middag i dag mon tro?” ”Kjøttboller?, Fiskeboller i hvit saus?”.

Så kan det skje noe. Vi kan få nok – NOK - . Vi kan bestemme oss for å våge drømmen. Skummelt som bare det. For alle -  ALLE – kritikerne i hodet har plutselig en jubileums forestilling. Hvem tror du du er, Så teit du er….,du HAR jo ikke …. Bla bla bla. Og du ER  jo ikke bla bla bla… du KAN jo ikke bla bla bla… du ER jo bla bla bla

Shit, kjære kjære medsøstre, dere herlige damer som er de som støtter meg frem…. Jeg har bestemt meg for å hoppe…. Jeg skal våge det store…..Jeg skal trekke pusten, ta tak i den følelsen som bor langt inni meg. Den som bare vet. Jeg skal, jeg kan, jeg vil, jeg våger, jeg gjør, jeg hopper jeg flyr…

 Jeg håper dere vil komme med meg. For vi fortjener alle å bli så store som vi er intendert til å være….

Masse masse kjærlighet fra meg og til meg  - OG - i det er det også deg _ oss, alle - ALT.

Bianca 

ALT starter med deg

Ofte står vi lenge og teller på knappene før vi tar sats og bare hopper ut i noe. Skal, skal ikke? Valget kan være vanskelig å ta og den enkleste måten å slippe å forholde seg til det er å utsette det. Tenke at det kan jeg gjøre i morgen, en annen gang, en eller annen gang. Bare ikke i dag. 

Det å utsette valg og handlinger kan være alt fra de minste ting til større og viktigere ting i livet. Uansett så er tendensen det samme man skyver det foran seg. Dessverre gjelder dette også det å ivareta seg selv. Sette seg selv først og virkelig ta grep over eget liv og lykke. 

Så i dag ønsker jeg å minne deg på at tiden går og livet tikker avgårde hver dag, hver time hvert minutt. Så velg deg selv i dag, akkurat nå og sørg for å gjøre noe som får deg et skritt nærmere det livet du drømmer om. Livet er alt for kort og verdifullt til å la være. 

Ønsker du å leve litt lykkeligere og litt friere ?

Jeg inviterer deg til workshop'en ALT starter med deg (klikk linken). 
Det er faktisk mulig å få til store skift på kort tid, glede seg over livet og seg selv. Vil du det?

Da mener jeg kke den verdien du får fra andre. Selv om det er den vi ofte higer etter og bruker som målestokk på vår verdi. Jeg sikter heller ikke til din økonomiske verdi.
 
Hvor høyt verdsetter du deg selv?
Ja, hvor høyt er det egentlig? Hvis du skal være helt helt ærlig og ikke glatte over med noen enkle klisjeer eller hva du ønsker å tro.

Når jeg spør meg selv, går inn og virkelig kjenner etter hvor høyt jeg verdsetter meg selv så finner jeg ofte flere sprikende svar. På den ene siden har jeg jo et menneskesyn som sier at alle mennesker er like mye verdt. Så ergo er jeg like mye verdt som alle andre. Dette er en logisk og rasjonell vurdering av min verdi, men den stemmer ofte ikke overens med mine følelser. For i følelsene mine kan jeg være usikker på om jeg duger og er bra nok. Noen ganger er denne følelsen stor andre ganger mindre. Noen ganger helt befriende og herlig fraværende. 
Heldigvis har jeg lært meg en del om denne mindreverdsfølelsen.
Noe av hva jeg har lært er:

• Selvkritikk er som å kaste bensin på mindreverdsbålet. I de periodene jeg er streng med meg selv og snakker til meg selv med irettesettende og kritiserende stemme så øker mindreverdet
  
• Når jeg er raus med meg selv og jobber med selvaksept så øker følelsen av egenverd. 
  
• Det å pleie et godt og kjærlig forhold med seg selv øker følelsen av egenverd, glede og livsgnist. 
• Det kan være vanskelig å våge å pleie seg selv og sette egne behov høyest på listen. 
  
• Det kan også føles skamfult å sette seg selv så høyt. Man kan lure på om det er selvopptatt og/eller egoistisk.
• Jeg har lært at det snilleste jeg kan gjøre for meg selv OG andre er å dyrke meg selv og fylle meg opp med kjærlighet og glede.
  
• Når jeg verdsetter meg selv har jeg mye mer å gi andre. Uten at det å gi føles slitsomt. Det er bare overflod av kjærlighet og gelde i meg som flommer over.
  
• I de periodene jeg virkelig verdsetter meg selv er jeg på mitt beste, mest produktive, kreative og det meste går som en lek.
• Jeg har lært hvor viktig det er å dyrke meg selv hver eneste dag. Det å være lykkelig, boble over av glede, og kjenne en herlig følelse av egenverd er en jobb, MEN det er en lykkelig jobb å ha. 

Har du lyst til å ta fatt på veien mot et lykkelig, meningsfullt og herlig liv?

Jeg skal holde en workshop 13-14 april - ALT starter med deg (klikk linken)

Der skal vi nettopp jobbe med å dyrke frem et positivt, gledesfylt, lekent og kjærlig forhold til deg selv.

Bianca

Bak et ytre jeg forsøker å gjøre så perfekt som mulig lever en hemmelig meg. En meg som ingen skal vite om, se eller bli kjent med. Hun er noe jeg gjemmer bort fra omverdenen etter beste evne. Jeg skammer meg over henne, forsøker desperat å forbedre henne og ønsker egentlig at hun blir helt borte. For bak fasaden lever de sidene av meg jeg tenker ikke er bra nok, pene nok, kloke nok, delikate nok, presentable nok, eller et eller annet IKKE NOK.

Heldigvis er det mange mange år siden jeg levde sånn som dette. Smertefullt var det. Jeg følte meg som et misfoster og var helt sikker på at ingen ville akseptere meg, ville ha meg om de visste hvordan jeg var. Så jeg kunne ikke vise frem hele meg. De eneste sidene som fikk se dagens lys var de sidene jeg trodde folk ønsket og forventet. Det gjorde at store deler av meg levde i mørket, ble forkastet og kritisert. Kritikeren var meg og jeg var ikke nådig.

Når man forkaster og skjuler deler av seg selv så blir man ikke sett for den man er. Så man føler fort en tomhet og ensomhet. Så man streber etter å bli mer og mer perfekt. For kanskje da… da vil man bli elsket og tomheten blir borte…

Dessverre er det alt for mange som lever et liv hvor de skjuler større eller mindre deler av seg selv for omverdenen. Da snakker jeg ikke om noe små personlige hemmeligheter – som at man promper når man er alene, piller seg i nesen eller elsker romantiske kiosklitteratur. Slike små greier skal vi vel alle få ha og ikke minst få nyte i fred.

Det jeg snakker om her er når man forsøker å forkaste det genuine seg - og leve som en forstrukket fasade. Man mister seg selv mer og mer og finner ikke veien mot å leve lykkelig og harmonisk med seg selv. Det er så trist. For det er jo nettopp disse tingene som er genuint oss som gjør oss unike og vakre. Det skaper liv og herlig mangfold at vi er mennesker og ikke noen perfekte roboter. Så det er på tide å begynne å bli kjent med oss selv igjen. Revurdere kvaliteter og se om vi finner noen juveler i våre skjulte kamre.

Jeg vet at dette kan være en sårbar prosess. Likevel så vet jeg at gevinsten kan være så stor. Så stor at jeg lurer på om vi har råd til å la det være. For vi fortjener alle å blomstre som de unike og herlige menneskene vi er.

Jeg ønsker deg velkommen til work-shoppen

ALT starter med deg
For uannsett hva du drømmer om eller ønsker å skape i livet ditt så starter prosessen med deg selv. Unn deg selv en helg hvor du blir satt i førersetet av ditt eget liv.


Trykk linken  - ALT starter med deg -  for påmelding og mer informasjon:
Lørdag 9 og søndag 10 mars
Melder du deg på i Januar koster det kun 2500,-.

Jeg gleder meg til å se deg...

Bianca

Du kan se det for deg, fornemme det og nesten oppleve at det er virkelig. Hvor herlig alt skal bli. Du er så glad, lykkelig og høy på livet. Solen skal skinne hver dag, blodet skal bruse i årene av livslyst og virketrang. Partneren forstår deg, jobben føles meningsfull, helsa er god og du tar enkelt vare på seg selv. Livet er rett og slett herlig.
Eller hadde i alle fall hvert herlig - hvis bare/når bare/ om bare – et eller annet hadde vært annerledes.

For det oppleves ofte som om det er omstendighetene utenfor oss selv som dikterer hvordan vi har det. Det føles helt utenkelig at man selv kan gjøre noe med situasjonen man er i, for det er jo noe UTENFOR en selv som er problemet.  Det er partneren som er et stabeist, sjefen som ikke ser oss, vi fikk jo ikke drømmejobben, barn som krever for mye, helsa som skranter etc etc

Så dermed blir vi sittende og vente på at livet skal begynne. Når bare noe av det utenfor oss løser seg - da skal vi ta fatt.

Jeg har vært i denne situasjonene mange ganger selv. Det jeg sitter fast i virker så overveldende vanskelig at jeg ikke ser hvordan jeg skal kunne løse det med å ta noen grep. Så jeg kapitulerer og føler meg hjelpeløs og låst. Jeg blir et offer i mitt eget liv og løsningene finnes utenfor meg og er derved ikke noe jeg kan rå over.

Min påstand er likevel at vi selv sitter på nøkkelen i mange tilsynelatende låste livssituasjoner. Så hvis vi tar fatt i oss selv på en dedikert, god og kjærlig måte så kan mye endres. Hvis vi endrer noe med oss selv så må også omgivelsene og omstendighetene endre seg.

Likevel skal jeg vær den første til å innrømme at innimellom har vi helt rett i at det er noe utenfor oss selv som er vanskelig. For vi kan ikke alltid kontrollere hva livet kaster på oss. Det er sant at vi kan miste jobben, bli syke, velge helt feil partner, ende i en ulykke, få for mange utfordringer på en gang, miste noen etc etc. Så det eneste som er sikkert, er at livet kaster oss inn i ulike utfordringer. Livet er ikke engang rettferdig. Det ser ut som om noen får mange tøffe utfordringer mens andre sklir tilsynelatende ganske lett igjennom.

Dette er ikke lett å kontrollere. Det eneste vi kan kontrollere er hvordan vi møter utfordringene vi får. Dette kan gjøre en stor forskjell. OG -den beste måten å ruste seg for å kunne møte livets utfordringer - er å være rustet på en god måte i seg selv. Så spørsmålet blir. Hvor god har du vært til å bygge deg selv opp? Støttet deg selv og fylt deg med tro på at du er mer en god nok – akkurat som du er. At du fortjener det beste så vanskelige situasjoner skal selvfølgelig forbedres? At du ikke skal gi deg før du igjen kan si at du er skikkelig lykkelig og blomstrer i eget liv.

Det første og viktigste skrittet er å starte med deg selv. For når alt kommer til alt så er det deg alt handler om. Så hvor god er du med det viktigste forholdet i ditt liv? For det viktigste forholdet vårt fortjener god pleie hver dag. 

Jeg ønsker deg velkommen til work-shoppen

ALT starter med deg
For uannsett hva du drømmer om eller ønsker å skape i livet ditt så starter prosessen med deg selv. Unn deg selv en helg hvor du blir satt i førersetet av ditt eget liv.


Trykk linken  - ALT starter med deg -  for påmelding og mer informasjon:

Jeg gleder meg til å se deg...

Bianca