I dag er det ikke en helt vanlig kvinne historie jeg skal formidle. Likevel vil jeg påtså at denne historien sier noe om det å våge å satse fullt på det å være kvinne. For det å være kvinne og feminin -  fullt ut - har ikke nødvendigis så mye å gjøre med hvordan du er født, hvor store pupper du har, eller hvoran du ser ut. Det kan også være en kraftfull følelse, opplevese eller innsikt - fra dypt inni et sted. 

I dag formidler jeg ordene til en herlig kvinne- Marianne. Barna hennes kaller henne pappa Marianne for hun var født mann, men ingenting stemte før hun innså at hun var en kvinne - fanget i en mannekropp OG at dette kunne hun gjøre noe med...
  
Takk marianne for fine ord:-)

Marianne
Vil gjerne få dele noen ord med dere som en kvinne med en litt anne historie en de fleste av dere. Kvinna har altid vert der, men samfunnet og meg selv var ikke helt klar for å se henne før for et par år siden.

Jeg har nå vert så heldig å få oppleve å bli satt fri som kvinne utad og mentalt med alt det bærer med seg. Det er en vidunderlig følelse å kunne få lov å sette pris på alt det vakre, myke og vidunderlige det er å være kvinne, men også svert tøft å oppleve savn etter det jeg har mistet og aldri kan få.

Hverdagen er dog blitt noe mer komplisert en den var tidligere, men samtidig enklere å takle nå som jeg står godt plantet som den jeg alltid har vert Marianne :)

For meg er ikke det å være kvinne klær og det ytre, det er jo helt ok det også, en del av det på en måte, men for meg betyr det indre i meg mye mer. Det er dette som gjør meg til kvinne og jeg elsker å få lov å ta det ut. Å kunne gjøre noe, bare for det jeg har lyst å føler for det er vidunderlig. 
For eksempel det å tusle ut i blomsterenga her på småbruket mitt, kjenne strå og blomster kile meg på leggen samtidig som mine to små hunder springer i vill fart rundt meg, sette seg ned, plukke blomster til å pynte med inne og kjenne duft av fioler, blåklokker, soleie og alskens blomster... Bare sitte der å kjenne på livet og ha to søte små hunder som ligger i fanget, da føler jeg at det er godt å være kvinne :)

Nå oppfatter jeg jo også livet som kvinne som et slags toegget sverd... man kan bli såret på begge sider av eggen. Det som kan være utrolig vakkert og fint kan også være fryktelig vanskelig og vondt. Det blir litt som da ei venninne av meg fikk ei lita jinte i våres... Gleden jeg følte for henne var vidunderlig, men sorgen over å aldri få oppleve noe slikt selv rev meg i stykker innvendig... Savnet etter å finne en mann å dele livet med og sorgen over å aldri kunne gi ham dette vidunderlige føltes forferdelig.

Skulle av og til ønske jeg ikke var så full av følelser og så styrt av disse, men i samme øyeblikk ville jeg ikke vert dem foruten heller. Elsker livet mitt nå, med alt det bringer med seg, å være kvinne er for meg noe utrolig godt, mykt og vakkert som av de samme grunner også kan gjøre det til noe som er tungt og trist... Ville ikke hatt det noe anderledes uansett da :)

Klem <3 Marianne

Noen ganger er livet bare herlig. Det er som man rir på en god bølge av positiv energi. Det virker som om det meste bare faller enkelt på plass.  Ingen hindringer stopper livets herlige tilfeldigheter.  Det er som om ALT er mulig og det ene positive øyeblikket sklir over i det neste. Livet er  en oppadgående spiral man  frydefullt får bli med på.  Det er bare å åpne armene og takknemlig omfavne det som kommer.

                               

De fleste av oss har sånne fantastiske  perioder.  De kommer som herlige avbrekk og gaver.  For meg er livet herlig om dagen. For akkurat nå er jeg mitt i en positiv bølge -  Og det kjennes  som en ren vitamininnsprøytning av positivisme og kjærlige handlinger rundt meg.  For en gave etter en ganske tøff høst.

Jeg er på kurs I USA. Første bolk er unnagjort i Miami. Etter en litt bumpete start, var det som om noe løsnet - og siden har ALT bare kommet min vei. Det er som om folk står i kø for å støtte meg positivt frem. For en utrolig følelse.

Jeg fikk kink i ryggen på reisen hit. Daglig har akupunktører og fysioterapeuter kommet og tilbudt meg fantastiske behandlinger som kjærlige gaver. En kveld snakket jeg om boken min, dagen etter kom en forlegger som hadde hørt om den via via og ønsket å få tilsendt bokprosjektet.  Det regnet en del, men solen har strålt i pausene.  En dag tenkte jeg – ”hva med å investere i en leilighet her?”.  Dagen etter hadde jeg en herlig samtale med en dame. Det viser seg at hun er eiendomsmegler og både selger og leier ut akkurat der jeg tenkte meg.  Sånn har dagene gått. For en flyt. For en positivisme. For en utrolig bust av glede.

I dag var det avreise. Før dagen var omme var det tre som hadde tilbudt seg å kjøre meg til flyplassen. Jeg hadde ikke engang  spurt. En leder fylte lommene mine med sunn snacks. Klemmer og godord har strømmet mot meg. Mennesker som ivrig ønsker å beholde kontakten. Jeg sitter nå rørt til tårer på flyplassen. Det er nesten uvirkelig hvilken overflod som har strømmet min vei. Nå er det New York som venter. Bare tenk hva som kan skje der  - med den flyten jeg er i….

Når vi har sånne herlige perioder kommer ofte spørsmålet.

Kan dette vare?

Dessverre er nettopp dette spørsmålet ofte begynnelsen på slutten. For så lenge vi er i positiv flyt og bare gleder oss , så er det som om spiralen bare bygger seg oppover.  Vi er positive, gode ting skjer, vi er mer positive, vi tiltrekker oss positive mennesker og mer positive ting skjer…

Så plutselig begynner de snikende bekymringene og tankene.
Er dette for godt til å være sant?
Fortjener jeg egentlig dette?
Kan jeg bare ta imot ?
Kan dette ta brått slutt?
Jeg kan da ikke bare ta imot?
Jeg burde gi tilbake?
Det er da noen som fortjener dette mer enn meg?
Har jeg vært bra nok, god nok, snill nok, flink nok, smart nok, raus nok, - et eller annet nok til å kunne fortjene dette?

Fokus er ikke bare lenger på det positive. Vi begynner å øyne at vi er på toppen nå og snart vil det krasje ned igjen. Den tanken er ubehagelig og skummel.  Dess mer bekymring dess raskere ser det ut som om fallet kommer.

Så hva kan vii gjøre for å forlenge de gode periodene. Vi kan bevisst velge å holde fokus på alt det herlige. Det handler om å omfavne det gode med tillitsfull takknemlighet.  Ha tillitt til at alt det gode som kommer din vei er noe du fortjener. Tillit til at alt er bra. Husk når du er positiv bidrar du også med din herlige positive energi . Bare vær takknemlighet over alle gavene, gledene og alt det gode du har.  Vær takknemlig til livet. For med tillit og takknemlighet kan vi nære frem gode følelser.  Så vi kan fortsette så lenge som mulig å bygge spiralen oppover til nye herlige høyder…

Så jeg takker rørt livet og mine medmennesker. Livet er herlig. New York – here I come…

Jeg nøler et øyeblikk før jeg svarer. Jeg vurderer hvor mye jeg ønsker å dele.  Skal jeg ta med sexolog, som svar på hva jeg jobber med? Har jeg lyst til det i kveld? Jeg kjenner godt hva det ofte fører til., så det er greit å ta et bevisst valg.

Jeg bestemmer meg. ”Jeg er psykoterapeut, sexolog, coach og driver et terapeutisk senter. ”

”Er du SEXOLOG??!!”. Jeg tror ikke personen hørte noe av det andre jeg sa. Det er som om ordet sexolog poppet frem og ble det eneste som bar igjennom. Det er jeg i og for seg vant til. Utbruddet til personen jeg snakker med er også såpass høyt at et par tre andre raskt kommer til og vil delta i samtalen.

Så før jeg skal i festlig lag vurderer jeg ofte på forhånd om jeg vil nevne at jeg er sexolog eller ei. Det pleier nemlig å bli en del fokus og interesse rundt det. Stort sett er jo det veldig hyggelig, men noen ganger er det deilig å kunne være mer anonym og snakke om alt annet en sex. For det er jo klart at med en sexolog på festen så er jo det en inngangsbillett til å snakke om seksualitet. Så jeg har hatt mange kvelder som har gått med til sex prat. Samtalene kan variere fra de mest nære, nydelige og intime.  Samtaler hvor savn, lengsler og drømmer om noe annet kommer frem. Mange bærer et dypt savn etter å kjenne en sterkere tilknytning og glede med partneren sin. Noen er single og kjenner tomhet og lengt etter en  å dele kjærlighet, sex og nærhet med. Andre ganger er det mer lekne, frekke og utforskende samtaler. Det er tydelig at det blir satt pris på å ha en arena hvor man åpent kan dele erfaringer. Mange opplever en liten barriere mot å snakke om sex. Nå har de fått inngangsbilletten og praten flyter etter hvert fritt. Jeg er ikke nødvendigvis den som driver samtalen fremover, men min tilstedeværelse har laget åpningen.

Det er ikke alle samtalene som foregår i gruppe. Det hender rett som det er at jeg blir dratt bort i en stille krok og noen ønsker en litt mer privat samtale om noe de sliter med.  Jeg har hatt mange nydelige samtaler med mennesker som tillitsfullt har åpnet opp og delt det innerste og såreste.  For en sårbar styrke de har utvist.

En helt annen ting er hva som kan skje i møte med menn. Jeg pleier å spøke med at sexolog tittelen er en god måte å vurdere menns promille. Hvis jeg introduserer meg til en mann tidlig på kvelden kan de noen gang bli litt stotrende selv om jeg ser de er nysgjerrige. Utover kvelden, når alkoholen har dempet hemningene , møter jeg ofte en annen holdning.  Mennene kan bli ivrig og innoverlent når de hører hva jeg jobber med. Det er tydelig at det eksisterer en del fantasier om hvor åpne vi sexologer generelt er for fri sexutfoldelse. Kanskje forståelig da en del av jobben vår er å oppmuntre mennesker til å nyte sex uten skam og begrensninger. Så lenge det er med en voksen samtykkende partner(e) vel å merke. Den ekstra mannlige oppmerksomheten, som ofte er ganske direkte, er en del av pakken man får som sexolog. Så for meg har det vært viktig å klargjøre egne grenser. For det er vel nesten unødvendig å bemerke at vi sexologer er som alle andre. Vi har også våre egne preferanser, ønsker, behov og begrensninger.

Det er tydelig at behovet for å snakke om seksualitet er et stort.

Ikke så rart det…

Når vi vokser opp så lærer vi det meste av å se og kopiere de rundt oss. Dette kan være en bevisst eller ubevisst handling. Når det gjelder sex er det annerledes. Dette er noe som stort sett foregår bak lukkede dører.  Så vi har få eller ingen ekte referanser vi kan sammenligne oss med. Så hvis du er heterofil, vet du kanskje lite om hvordan de av samme kjønn opplever og forholder seg til sex. For stort sett er det ikke ofte vi opplever å være flue på veggen på soverommet eller ved kjøkkenbenken når den brukes til mer kjønnslig nytelse. Så generelt har vi få referanserammer om eget kjønn utover oss selv. Heterofile vet ofte mer om det motsatte kjønnet enn sitt eget. For vi har jo ofte vært borti flere seksuelt. Hvor mye vi vet varierer selvfølgelig med erfaring, åpenhet og interesse for de partnerne du har hatt.

Så på fest, hjemme eller kanskje på kafe med venninner. Finn rom til sexprat.

For jeg har stor forståelse for at vi mennesker har godt av arenaer hvor vi kan dele og utveksle - erfaringer, historier, nysgjerrighet, glede, savn, frustrasjon, tips og åpenhet. Flere ganger har jeg hørt at det å oppleve en sånn åpen sexprat, har inspirert til å fortsette praten i venninne gjengen. Det blir jeg alltid glad for å høre. For en utrolig gave å kunne dele åpen fortrolig prat med nettopp venninnene om et så viktig tema. Venninner kan nemlig være godt for helsen, livet gleden og potensielt forberede sexlivet ditt.

Likevel…

Den aller aller viktigste å ta denne prate med er  din partner. Ofte er dette det vanskeligste. Man er så redd for å såre eller si noe feil. Likevel - For det er i åpen, ærlig, nær og god prat kilden til godt sexliv ligger.



 
Bianca Schmidt | Gestaltpsykoterapeut MNGF, Sexolog, NLP Coach
Gestaltsenteret
Besøksadresse: Gimleveien 21, 0266 Oslo
Mobil/direkte: +47 99351952
Mail: [email protected] 
Web: www.biancaschmidt.no  www.gestaltsenteret.no 
Facebook side: www.facebook.com/osskvinnerimellom


<a href="http://www.blogglisten.no"><img src="http://www.blogglisten.no/connect/fcac71429c62b0b8c5424203b4df49ab" alt="Blogglisten" /></a>

Det myke, det følsomme, det mellommenneskelige, det kvinnelige, det relasjonelle, det emosjonelle, det kjærlige, det varme og det feminine er i bevegelse. Mangfoldet av signaler snakker sitt tydelige språk. Vi ferd med å tre inn i en ny  tid hvor disse varme og  myke kvalitetene vil få en helt annen plass. De blir verdsatt , båret frem og respektert på en ny måte, både i relasjoner, på arbeidsplasser, i organisasjoner og i samfunnet generelt.  Kvinner vår tid er her. Ressursene i våre naturlige kvaliteter blir sett og mer ettertraktet på arbeidsmarkedet. Så det blir enklere å leve i full blomst som de  herlige frodige kvinnene vi er. Uten å fordekke eller ”pynte” på, eller å forsøke å tilpasse oss det maskuline. Selv når vi ønsker å gjøre karriere, oppdra barn og leve som levende vakre feminine damer. Full pakke. 

Det maskuline har vært det rådende i tusener av år. Vi alle, både menn og kvinner, har tilpasset seg og lært å leve i det patriarkalsk samfunnet. Det har vedvart så lenge at det er vanskelig å se klart hvor skillet og balansen mellom det feminine og maskuline – Yin og Yang går.

Likevel er det tydelig at vi over en  periode har beveget oss. Med mange små skritt og ufortrøden fremmarsj har vi nærmet oss det myke feminine Tipping-Point. Mye av prosessen ble kickstartet  av noen sterke damer som kjempet for kvinners rettigheter. Storhetstiden for feministene var 60 og 70 tallet. De gjorde en fabelaktig innsats - jeg er dem evig takknemlig. Likevel var noe av prisen en maskulinisering. For kampen i seg selv var maskulin og arbeidsmarkedet vi skulle inn i, var styrt av maskuline prinsipper. 

Nå er det noe helt nytt som gror frem. 

Kvinner kjenner seg sterke nok og trygge nok til å ta viktige verv og stillinger,  uten å kompromisse på at de er fullblods kvinner. De tar med sine kvaliteter og bruker dem som en ressurs. Dette er ikke en kamp. Det er en prosess. En prosess som også går som hånd i hanske med andre tendenser og endringer i arbeidsmarkedet.

Daniel Pink skriver i boken a whole new mind om hvordan den typisk maskuline venstre hjernehalvdel er i ferd med å bli utkonkurrert av den typisk  feminine høyre hjernehalvdel. Det maskuline lineært tenkende, måloppnåelses fokuserte og rasjonelle er ikke nødvendigvis kvalitetene som lenger er mest ettertraktet. For arbeidsmarkedet er i stor endring og derved også kvalitetene som søkes. Masse produksjon er outsourset til Asia. Jobber som tidligere var lønnet godt er nå tatt over av Kinesere og Indere som jobber for brøkdel av summen. Det er ikke lenger nødvendig å ha så mange som holder produksjonen oppe i vesten. Hva selskaper nå søker er mennesker som er kreative, tenker helhetlig, kan relasjoner og mellommenneskelige problemstillinger. For å klare seg i dag må man gi noe annet  til kunden enn lav pris og god kvalitet. Kunden vil ha en tilknytning til merket, varen og selskapet de handler fra. Det krever nye måter å møte dem på. For å få til dette kreves høyrehjernehalvdels tenkesett.  Kvalitetene kan selvfølgelig begge kjønn levere. Det ligger bare så naturlig for oss kvinner som allerede opererer mest ut i fra høyrehjernehalvdel. For høyrehjernehalvdel er nettopp helhetstenkende, kreativ og emosjonell. Dr. Louann Brizendine en nevorbiolog som har dedikert sin forskning til kvinnehjernen beskriver i sin bok The Female Brain hvordan forskjellene på kvinne og manne hjernen allerede oppstår i foster stadiet. I 8 uke begynnerfostre i sine kjønns spesifikke hormoner. Da begynner jentenes hjernesentre for emosjonalitet og kommunikasjons å vokse større en guttenes. Noe som gjør oss jenter allerede fra fødselen mer opptatt av kontakt på et emosjonellt og kommunikativt plan. Nettopp disse kvalitetene som nå er etterspurt.

Det finns mange tegn på at denne endringen skjer....

Behovet for den kreative høyrehjernehalvdels kompetansen, gjør at flere selskaper tenker nytt.  Nå rekrutteres det blant annet  fra kreative kunstskoler for å finne de rette kandidatene til å dra selskapet videre. 
Hvis man ser på høyskoler og universiteter så er det flere kvinner enn menn som tar høyere utdannelse. Denne trenden har vedvart over flre år. 
Likevel har det tatt en stund før dette har begynt å vise seg som flere kvinnelige ledere. Det er fortsatt tynt med kvinner i toppleder stillingene. Men - man ser at det sakte stiger og kvinnelige toppledere blir det flere av. Mange av disse lederne tar tydelig med seg sin kvinnelighet inn i stillingen. De har høye heler, oppdrar barn og bringer myke verdier inn i selskapene.  
Den største endringen på arbeidsmarkedet ser man på mellomledernivå. Antallet kvinnelige ledere stiger raskt. Administrativt forskerforbund gjorde en undersøkelse via Norges Handelshøyskole. Den viser at det er en markant økning av kvinnelige ledere fra 2001 til 2011. På disse ti årene gikk det fra 20,9- 31,5.  
I USA har de funnet at unge single kvinner under 30 tjener MER enn tilsvarende menn.

Det er ikke bare på arbeidsmarkedet denne endringen gjør seg gjeldene. De fleste har hørt om Maja kalenderens ende mot slutten av året. Mange mener at det ikke er noen undergang, men varsel om endring. En endring hvor nettopp den feminine energien skal øke for å balansere med det maskuline. 
Yin og Yang skal harmoniseres. 

Så vi er i en  endring mot noe nytt. En endring som ikke kjempes på barrikadene, men av herlige, frodige fullblodskvinner som våger å ta sin selvfølgelige plass. Som kjenner sine kvaliteter og byr på dem som en ressurs. Så skritt for skritt vil vi finne vår plass som likeverdige mannen. Hvis begge parter våger å se, ta inn og repektere den anders styrker ogkvaliteter. Så kan det maskuline og feminine utfylle hverandre og forsterke hverandre. For denne prosessen er ikke ute etter  å fjerne det maskuline. Både Yin og Yang kraften er nødvendig. De vil nå bare finne en balanse som lenge har vært savnet. 

Bianca Schmidt | Gestaltpsykoterapeut MNGF, Sexolog, NLP Coach
Gestaltsenteret
Besøksadresse: Gimleveien 21, 0266 Oslo
Mobil/direkte: +47 99351952
Mail: [email protected] 
Web: www.biancaschmidt.no  www.gestaltsenteret.no 
Facebook side: www.facebook.com/osskvinnerimellom

Et farvel til en kjær, et brudd eller et dødsfall kan være smertefullt og føre til at vi opplever å miste kjærlighet.  Men - kan vi virkelig miste kjærligheten vår?

På søndag fikk jeg en telefon fra min kjære pappa. Han ringte for å ta farvel. Kroppen sendte ham signaler om at han ikke har lenge igjen. Helsen har skrantet over lang tid og han er mett av dage. Det er egentlig et under at den slitne kroppen har holdt så lenge. Pappa ringte for å være helt sikker på at han fikk tatt et skikkelig farvel med den ”lille” jenta si. Det var så viktig for ham å få fortalt en siste gang hvor høyt han elsker meg og takke for alt det jeg har vært for ham. I tilfelle jeg ikke rakk frem i tide. Det ble en sterk, kjærlighetsfylt og tårevåt samtale. Samtalen var så sår at det innimellom var vanskelig å artikulere ordene gjennom tårene. Likevel var dette en av de mest kjærlighetsfulle stundene jeg har opplevd. For en gave å få denne muligheten til nok en gang å dele vår takknemlighet og kjærlighet til hverandre. Vi våget og virkelig ”ta inn” at dette kanskje var siste gang vi pratet sammen. Dette gjorde at intensiteten i følelsene ble forsterket. Vi hadde styrke til å bære sårbarheten åpent og virkelig stå i den enorme kjærligheten sammen.

Heldigvis gikk hjerte symptomene til pappa over denne gangen også. Jeg rakk å reise hjem. Så nå kan vi ta farvel med en virkelig klem, kjærlige blikk og varme håndtrykk. Vi har ingen garanti for hvor lenge det vil vare.  Så i disse dager lar jeg den såre følelsen av avskjed synke innover meg. Jeg lar bilder og kjærlige minner flyte gjennom meg . Selv gjennom den enorme sorgen kan jeg kjenne kjærligheten og takknemligheten. Den vibrerer varmt og tydelig gjennom alle tårene. Jeg har så utrolig mye å takke pappaen min for. Det finns ikke et menneske som har lært meg mer om det å våge å vise sårbarhet og kjærlighet. Han har lært meg gjennom modig handling hvor viktig det er å utfordre seg på å klare dette. Selv når hver fiber i kroppen forsøker å unngå det, fordi det nettopp kjennes altfor sårbart. Den sårbare styrken.

En del av meg ønsker å klamre meg til pappa og dagene, timene vi har sammen. En annen vet at det er på tide å gi slipp. Han orker ikke mer, kan ikke mer og skal få lov å gå i kjærlighet.

Betyr det at jeg mister kjærligheten?

På ingen måte. Man kan aldri miste den kjærligheten man har hatt. For uansett hvor flink en person har vært til å ”gi deg” eller dele kjærlighet med deg - så er den kjærligheten du føler din. En annen person kan inspirere deg til å åpne opp til dine egne kjærlighets kamre. Ikke åpne dørene for deg. Det er du som åpner og ønsker følelsen velkommen. Så når personen blir borte vil du alltid ha din evne til kjærligheten tilgjengelig. Du har utvidet og gjort evnen til kjærlighet større. Følelser er som muskler. Det blir mer av dem man trener flittig. Så selv om du nå føler hat eller frustrasjon mot den personen som engang inspirerte frem kjærlighet. Så er din evne til kjærlighet intakt. Du kan igjen åpne dørene til ditt kjærlighetskammer når du er klar eller ønsker. Velg hvem du slipper inn med omhu. Selv om du har plass, kjærlighet og hjerterom til så mange du ønsker.


Bianca Schmidt | Gestaltpsykoterapeut MNGF, Sexolog, NLP Coach
Gestaltsenteret
Besøksadresse: Gimleveien 21, 0266 Oslo
Mobil/direkte: +47 99351952
Mail: [email protected] 
Web: www.biancaschmidt.no  www.gestaltsenteret.no 
Facebook side: www.facebook.com/osskvinnerimellom