Den maskuline og feminine dansen i kjærlighetsforhold
 Kjærlighet opptar oss. Vanvittige krefter blir brukt på å erobre, holde, kurtisere eller sørge over tapt kjærlighet. Det skapes mengden med sanger, dikt, bøker, bilder og filmer rundt temaet. 
Kjærlighet treffer en nerve dypt i oss. Vi streber etter å finne eller være i en god relasjon.  Kjærlighetsforhold er med å definere oss. Det er så fundamentalt viktig å kjenne en dyp, meningsfull, nær og kjærlig tilknytning til noen. Savnet etter et meningsfylt forhold kan sitte dypt. Det er ikke nødvendigvis enkelt å finne den rette - eller få relasjonen du har til å bli rett.
 
Og det er ikke små krav vi har til et kjærlighetsforhold.
Vi ønsker meningsfulle, nære, åpne, trygge og velsmurte forhold. I tillegg ønsker vi et levendeforhold fylt av lyst, spenning, sex og passion. Lista legges høyt. Dette er på mange måter bra OG det gjør det mer komplisert.
 
Kjærlighetsforhold er noe av det sårbareste, vanskeligste og likevel vakreste jeg vet om. Skal relasjonen fungere og være nær krever det at vi åpner hjertet. Slipper noen inn i det innerste. Det føles fantastisk når det går på skinner. Men siden det er så nært, så intimt så kan det gjøre uendelig vondt når det ikke fungerer. Likevel så er det nettopp i dette spennet vi finner nerven som lager et forhold levende. Det trygge og nære på den ene siden og det utfordrende og sårbare på den andre. Vi må våge å balansere mellom disse
polene.

 
En bevegelse mellom det nære kjærlige- og sårbare konfliktfylte. I de gode øyeblikkene danser vi nært og i takt. Så skjer en misforståelse, en uenighet en ubalanse. Vi trekker oss fra hverandre. Føler oss såret, sint eller dårlig behandlet. Skal relasjonen fortsette, krever det at en, etter hvert begge strekker seg frem igjen. Åpner seg. Det er sårbart og likevel helt nødvendig for å fortsette den nære kjærlighetsdansen. Klarer ikke partene å strekke seg frem og åpne opp igjen, blir de lett levende side om side uten den følsomme nærheten. Mange par lever som samarbeidspartnere uten denne tette emosjonelle tilknytningen. Og når denne nærheten dør, dør også forholdet sakte , men sikkert ut.
 
Det å opprettholde en intim, nær, levende og kjærlig relasjon kan være krevende. Det er et intimt møte med en annen en deg selv. En som alltid vil være litt annerledes. Ulikheter skaper lett gnisninger, men er også det som gjør at det blir spenning, tenning og lyst. Dette krevende landskapet gjør kjærlighetsrelasjoner til fantastiske læringsarenaer.  Når vi møter noe som ikke er likt oss selv kan vi se oss selv tydeligere. Dette er ikke alltid behagelig. Vi konfronteres med våre mønstre. Og selv om vi projiserer mye av det problematiske på den andre - for det er jo han eller hun som er dum, ikke forstår eller gjør galt. Selv om vi liker å tro at det er den andre, så vil vi på sikt lære av de gjentatte gnisningspunktene.  Læring og innsikt tvinges frem.  Vi må lære noe om oss selv. Og vi kan justere og tilpasse oss til den andre. Ikke minst lære at det som er litt ulikt fra  oss selv. Vi utvider vår forståelse. Kjærlighetsdansen er ikke statisk. Selv om den noen ganger låser seg i inngåtte mønstre.
 
 I tillegg til bevegelsene og gnisningene vi har sammen har vi egne prosesser pågående inni oss selv. Noe som gjør at ulike deler av oss, trer frem til ulike tider. Ofte lokker disse sidene frem motpolen i partneren. Det skaper en dynamikk og helhet. På sitt beste kan disse motpolene komplimentere hverandre, andre ganger skaper de konflikt. Under konflikter kan det være fristende å ønske at den andre skal være som meg. Men hvis det skjer så forsvinner også noe av dynamikken. Så kanskje de er bedre å lære om disse ulikhetene. Finne ut mer om hvordan de kan komplimentere hverandre.
                    

 
Figuren over er en overforenkling, men viser likevel noen av de typiske egenskapene ved de maskuline og feminine elementene. Både når de er i balanse og ubalanse. En hver person har feminine og maskuline trekk. Det er fordelaktig at det er en balanse mellom de to og i tillegg at det er en balanse innenfor det maskuline og feminine i seg selv.
 
I vesten har vi i mange år hatt en tilleggs-utfordring. Maskulinitet og femininitet har ofte blitt de-polarisert i menn og kvinner. Kvinner har som en følge av kvinnefrigjøring og inntreden på det maskuline arbeidsmarkedet blitt maskulinisert. En stor takk til den kampen feministene har  gjort for oss alle. Jeg er evig takknemlig for jobben som er gjort, men kampen var preget av maskulin kraft. Det å bruke sin maskuline kraft er fint og nødvendig for både menn og kvinner når vi skal slå handlekraftig igjennom noe. Hvis det maskuline får for stor plass på alle områder er det ikke bare heldig. Konsekvensen var at mange kvinner ble maskulinisert. Når dette blir tatt med inn i forholdet påvirker det balansen. Menns motsvar var en feminisering. De gode mennene ønsket på ingen måte å oppfattes som overgripende, brutale eller rå, så de tok i bruk mer av sine feminine sider. Denne depolariseringen tar ofte kverken på den seksuelle lysten og tenningen i et heterofilt forhold, selv om AS familien kan fungere på skinner. Denne depolariseringen er heller ikke godt for kroppene våre. Vi fungerer dårligere når vi beveger oss utenfor vår naturlige flyt. Det påvirker hormonbalansen, følelser, stressnivå og velvære. Ikke minst går det fort utover vår opplevelse av å leve godt i kroppene våre som seksuelle vesener.

I mange år har det å lære, oppleve og vokse av denne dansen mellom det maskuline og feminine vært en stor lidenskap.  Både når det gjelder min egen selvutvikling,  i møte med min partner og som terapeut i møte med mine klienter. Det har til tider vært tøft. Ikke lett for en tom-boy å åpne opp for nye mer følsomme myke sider. Disse sidene jeg på mange måter hadde fordømt og avvist. Likevel har denne reisen gitt meg ny verdiful innsikt. Det har vært som å komme hjem på et dypere nivå. Og det er ikke bare meg det har hatt nytte for. I mitt kjærlighetsforhold har jeg opplevd en ny dans, en ny mulighet og en ny dynamikk. 
Jeg har også funnet kompetansen nyttig i møte med klienter, både individualklienter og par. Det å jobbe med det feminine og maskuline, som en del av den parterapeutiske prosessen, har vært en umåtelig lærerik og spennende reise. Ikke minst har jeg lært noe om hva det vil si å begynne å romme og pulsere som kvinne igjen. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor fantastisk vi mennesker er skapt. Hvor nydelig vi kan komplimentere hverandre. Møtet mellom mann og kvinne inviterer til å se på og lære om våre unike likheter og også ulikheter. Så la oss se på ulikhetene våre, se på dem med respekt, som en styrke, en vitalitet og ikke som en trussel. Da kan vi virkelig lære å danse sammen. Danse dynamisk med våre unike trinn. For det finnes i aller høyeste grad måter å danse godt spenningsfylt og komplementært sammen. Våger vi å treffe hverandre med denne nerven så holdes det lettere liv i forholdet.
 

Workshop – Den maskuline og feminine dansen i kjærlighetsrelasjoner
 
Du inviteres til en 2 dagers workshop 10-11 juni - Early bird tilbud - bare kr 3000.
Vi håper selvfølgelig du ønsker å være med på vår to dagers workshop for å lære mer om det maskuline og feminine. Du kan ha utbytte av det både som privatperson og som terapeut og fagperson. Kurset er myntet på terapeuter som både jobber med individual - klienter og par. Vi har også åpnet opp for personer som er interessert i tematikken, da vi tenker alle kan ha nytte av denne informasjonen. Vi gleder oss til å se deg.

Kjærlighetsforhold kan være noe av det mest sårbare og utfordrende som finns. Likevel våger og velger vi det gang på gang. Følelsen er så himmelsk når det stemmer. Det er nettopp dette krevende landskapet som gjør kjærlighetsforhold til fantastiske læringsarenaer. I møtet mellom mann og kvinne, inviteres og utfordres vi til å se på våre likheter og ulikheter – muligheter og noen ganger opplevelsen umuligheter.
 
Kjærlighetsrelasjoner - muligheter, seksualitet, lyst og samhandling i den maskuline og feminine dansen.
 
Workshop for terapeuter, terapistudenter og andre interesserte ønskes varmt velkommen. www.Biancaschmidt.no  epost [email protected] Kr 3400,-
(Early bird 3000,- til 10 mai Oslo 10-11 juni, 14 timer PFO
 
Det å opprettholde en intim, nær, levende og kjærlig relasjon kan være krevende. Lær, bli inspirert og få ny input på hvordan vi kan leve godt og spennende sammen.

Samarbeidspartnere:
Bergen: Laila Vågenes. Gestaltterapeut MNGF, med videreutdanning i veiledning, Ruella Frank kroppsterapi og mindfulness. [email protected]
Oslo: Merethe Holdorff. Gestaltterapeut MNGF, lærer med dramafaglig bakgrunn og tekstforfatter. www.meretheholldorff.no
 

Til å verdsette deg selv høyt nok til å vite at du er den viktigste personen i ditt liv.
Til å finne trygghet og glede over å være deg. 
Til å gi slipp på blokkeringer og begrensninger så du kan leve med mer selvrepekt, glede og kjærlighet. 
Til å blomstre som den herlige kvinnen du er. 
Til å gi deg selv en helg å vokse på.
ALT starter med deg trykk på linken for å finne ut mer.
Jeg er her for å hjelpe kvinner, og da inkluderer jeg meg selv, hjelpe kvinner til å gi slipp på begrensninger, blokkeringer og selvkritikk så vi kan leve med mer selvrespekt, glede og kjærlighet. Så vi kan blomstre som de fantasiske kvinnene vi er og alltid har vært intendert til å være.

En helg, bare to fridager og likevel så uendelig fulle av muligheter. To dager du kan styre og velge innholdet i.  Du kan være regissøren og legge dine planer. Du kan velge det gamle kjente eller gjøre noe helt nytt. Noe spennende, noen nye opplevelser, samle masse venner eller gi deg selv noe godt. Du kan også dedikere en helg til deg selv. Velge å jobbe med deg selv for å løfte deg til nye høyder. Fordi du vet at det å investere tid på deg selv vil betale seg mangfold. Du kan rett og slett investere i et lykkeligere og gladere liv. Fordi du vet du fortjener det. Vi fortjener det alle.

Denne helgen valgte en gruppe fantastiske kvinner nettopp å investere i seg selv og eget liv. De var med på ALT starter med deg workshop. For en herlig og nesten magisk helg det ble.  Jeg sitter igjen med en ydmykhet blandet med storhetsfølelse og glede. Nesten forbløffet over å se den vakre storheten i oss mennesker utfolde seg sånn. Jeg vet det jo egentlig og likevel er det godt å se det så tydelig og så komprimert. Det er utrolig hvor store skift det er mulig å få til i løpet av to dager.

Jeg er full av kjærlighet til alle som deltok og så raust og ærlig delte av seg selv. Jeg kunne på ingen måte fått til det vi oppnådde alene. Helgen ble en sterk bekreftelse på det utrolige vi kvinner kan få til sammen. Vi kan virkelig støtte hverandre frem til større selvrespekt, kjærlighet og glede over oss selv og det å være kvinne. For en herlig måte å feire oss selv og hverandre.

Jeg kjenner meg så privilegert over å ha den jobben jeg har. Og det kjennes dypt meningsfullt og vidunderlig å få jobbe med kvinner. Det kjennes som min livsoppgave å hjelpe kvinner, da inkluderer jeg meg selv, hjelpe kvinner til å leve med glede, kjærlighet og respekt til seg selv. Så vi kan leve litt friere og helere som de fantastiske kvinnene vi er.  Vi kan alle blomstre som de fantastiske menneskene vi er intendert til å være. 

Så i helgen har vi tent et lys i hverandre, vi har tent  glede, håp, kjærlighet og respekt for oss selv og andre. Så nå er det på tide å nyte livet.

Takk alle medsøstre for at dere der og gjør dette mulig for meg….

Endelig begynner sola å skinne så man merker det.
Så deilig. 
Jeg kjenner et håp om at våren skal komme i år også. Bare tanken gjør meg lett og glad. Det er så deilig å se frem mot noe. Jeg kan se det for meg så virkelig, at det føles som om våren og gleden allerede er her.
Det gjør så godt å se for seg: 
De første vår blomstene.
Sitte ute på kafe
Late timer i solveggen 
Lette sko
Lekende barn i gaten
Kule solbriller å gjemme seg bak på trøtt i tryne dager
Følge med på snesmeltingen, og kanskje hjelpe til litt med å knuse litt is
Vår lukta
Forventning

Jeg ser rett og slett frem til lysere tider. 
Siden det er så godt å se for seg våren som skal komme og jeg kjenner hvor glad jeg blir av det, kanskje jeg skal bruke samme metode på andre ting? Vi vet jo at det vi ser for oss og har fokus på har større sjanse for å skje. Et positivt syn og forventning vil jo også hjelpe til å endre noe.

Så jeg kan se for meg:
Et herlig elskelig forhold 
Masse humor og latter i hverdagen
Et rent og ryddig hus som oser av hygge stemning
En jobb som engasjerer og utvikler
Mot og glede til å prøve nytt
At jeg er en brak suksess med noe jeg forsøker å oppnå
Jeg er full av energi, vitalitet og sunn mat

Kanskje det er denne vinterferien du skal revurdere det meste. Se ting fra en ny vinkel. Kaste sneballene i luften og se hvor de lander. For det er alltid nyttig å få et ferskt syn på eget liv og sjelden bedre annledninger til nettopp dette enn ferier. Nyt dagene, hold et godt fokus på deg selv og hva som er viktig for deg. For det er kun du som kan skape det livet du drømmer om. 

Du fortjener virkelig det beste. Får når du lever det beste for deg er du også det beste for meg:-)

ALT starter med deg

Jeg er rett og slett ganske herlig og deilig, akkurat som jeg er. Lattermild og glad legger jeg på røret med venninnen min. Noe av det siste vi har bedyret for hverandre er hvor herlige og fantastiske vi syns VI SELV er.

Ikke fordi vi er perfekte. Ikke er vi bedre en noen andre heller.  Vi er ikke engang bedre enn oss selv. Da tenker jeg tilbake på den tiden hvor vi ikke syntes om oss selv og var stapp fulle av selvkritikk og lav selvfølelse. For vi var jo stort sett de samme da også. Vi hadde de samme feilene og manglene, men den store lille forskjellen var at da likte vi ikke oss selv. Vi syntes i alle fall ikke at vi var deilige.

Den gang var jeg laaaangt fra å føle, ta inn og glede meg over at jeg er akkurat som jeg er. Bare tanket på å være glad for å være meg akkurat som jeg er fylte meg med skam og gremmelse. For tenk så flaut og innbilsk det ville være om noen viste at jeg likte meg.

Det er godt å kjenne at jeg har beveget meg langt siden den gang. Det har ikke bare vært lett. Jeg har jobbet MYE med selvaksept og selvstøtte. Det er så deilig at det begynner å sitte. Jeg har måttet grave meg gjennom mange lag med mindreverd, selvfornektelse og uendelige ideer om at jeg ikke fortjente det. Herlig at jeg våger å vise det frem med glede og ikke skam. Jeg er så takknemlig for å ha venner i nettverket som støtter og ser verdien av å digge seg selv. Deilig å ha noen rundt seg som ser at det å være fylt av selvkjærlighet faktisk er en stor gave til alle vi har rundt oss. For når vi er fylt til randen med kjærlighet så skvalper det over på de rundt. 
Vi gir mer bare ved å være.

Så jeg gelder meg til å ringe til deg igjen, herlige venninna mi. Jeg skal kjærlig, glad og stolt fortelle deg hvor deilig jeg er. Skryte av det jeg har våget eller fått til eller bare kjenne glede over å være meg. Jeg gleder meg også til å høre deg si det samme om deg selv. Sånne samtaler gjør meg lykkelig og boblende full av glede.

Så er ikke dette innbilsk og selvsentrert spør ofte klienter og mennesker jeg møter. Jeg mener ikke det…

Jeg har akseptert, innsett og favnet at jeg ”bare” er et menneske som alle andre. Ikke bedre eller dårligere. OG jeg har favnet med raus kjærlighet at vi mennesker er aldeles vidunderlige og herlige. Så det gjelder selvfølgelig også meg…

Hva med deg?

Når digget du deg selv sist? Når bare elsket du å være deg?

ALT starter med deg

I helgen skal jeg reise bort med noen venninner. Vi skal bo på et herlig spa hotell, nyte godt samvær, mat og drikke. Luksus, kos og glede. Dette er jo ting jeg elsker likevel er det en del uro i magen. For vi skal også prøve noe nytt, utfordre oss og hive oss utpå.

Vi skal på kitekurs. 

Må innrømme at jeg grugleder meg litt. Det hørtes bare forlokkende og morsomt ut når vi planla turen for leeenge siden. Nå dukker helt andre assosiasjoner opp. Jeg ser for meg blåfrosne tær, tusen floker på kite trådene og fall på fall. Ingen ting av dette virker forlokkende. Likevel tror jeg det er noe annet jeg gruer meg mest til.

Før ville kanskje den verste baugen vært å drite seg ut. Heldigvis har jeg kommet over det. Jeg tåler å vise andre at jeg er ny og ikke mestrer. At jeg bare er et menneske med styrker og svakheter.

Nope, det jeg gruer meg mest til er den indre kampen. Det å stå kald, ikke mestre og kjenne at hele jeg har lyst til å gi opp. Miste gleden over å lære noe nytt. Bare få lyst til å hive kiten og reise ned på hotellet og få meg en deilig behandling på spa avdelingen.

Likevel er det denne indre kampen jeg ruster meg for. Det er jo også den jeg på mange måter har ønsket meg og oppsøker. For jeg vet jo at det er den som vil gi meg aller mest. Det å stå i frustrasjonen, ikke gi opp og holde på til kroppen, hodet og hele meg sakte, men sikkert tar inn det nye. Det er jo det viktige, det som gjør ta jeg lærer nytt og utvikler meg.

Så jeg skal stå på. Ikke gi meg. Så søndag kveld kan jeg forhåpentligvis lykkelig konstatere at jeg fortsatt kan lære, utvikle meg og få til det jeg setter meg fore.

Ikke verst læring å ha med seg etter en skarve helg eller hva…?

Kanskje du er så heldig å bli pampret av en kjærlighetsfull partner eller beiler i dag. Så deilig, nyt det. Du fortjener hvert øyeblikk.

Mammahjertet mitt svulmer over av stolthet mens læreren skamroser datteren min. Hun er pliktoppfyllende, sosialt trygg, faglig sterk og fantastisk på alle måter. Læreren vet ikke hvordan han skal få sakt hvor bra alt er på alle plan. Jeg kjenner en boblende glede og jeg ser frem til å feire det med den lille jenta mi. Så på gangen jubler jeg entusiastisk  til henne, ”er du ikke stolt og glad?” Jeg bråstanser når jeg får en respons som ikke samsvarer med forventningene mine. Datteren min svarer nemlig stille-”Jeg er mest bare lettet over at det ikke er noe jeg har gjort galt”. Det stopper nebbet mitt umiddelbart.

Hjelp, er jeg i ferd med å få en datter med flink pike syndromet? Hvor har det blitt av den jenta som bare elsket å gjøre skolearbeidet. Hun kunne sitte i timevis og synge og tralle mens hun tegnet, regnet og skrev. Leksene var som en herlig lek. Hun nøt å gjøre dem fordi det var morsomt. Jeg tror ikke hun engang vurderte at hun måtte gjøre det bra, men det ble selvfølgelig bra fordi hun elsket å gjøre det Det er jo lett å forstå at det man gir kjærlig oppmerksomhet over tid utvikler seg til å bli noe man er flink til.

Så når skjedde skiftet? Når begynte hun å gjøre lekser med tanke på at det måtte være perfekt? Når begynte selvevalueringen å bli en faktor? Når sluttet leksene å bare være morsomme? Når ble skolen noe hun måtte prestere, gjøre riktig og være flink til?  Har det kommet så langt at hun har begynt å være selvkritisk og ”piske” seg frem til gode resultater?

Jeg kjenner den flinke piken i meg våkner og kritiserer meg selv litt for å ikke ha vært våken nok og flink nok som mamma. Jeg av alle burde jo ha fulgt med i timen. Dette er jo tematikk jeg kjenner fra meg selv og som fagperson. Det siste jeg vil er jo å dyrke frem en flink pike som bruker en selvkritisk holdning for å presse seg frem til gode resultater.

Misforstå meg rett. Det er ingen ting i veien med å være flink pike. Spørsmålet er bare hvordan du motiverer deg selv til å være flink. Er du flink til noe fordi du elsker det du driver med og det gir deg glede, så er jo alt bare bra. Om du derimot ”pisker” deg selv med en selvkritisk holdning mot å prestere bedre og få til mer, da er det ikke så bra. 

Så umiddelbart endrer jeg noen av måten jeg snakker til datteren min på. Jeg sier ikke lenger så flink du er og så bra det er. Jeg spør heller om det var en morsom oppgave å gjøre. Jeg spør hva hun likte ikke likte og hva hun liker best. Vi har snakket om hvordan man kan være snill med seg selv og rose seg selv for det man får til. Holde fokuset på det som er bra, gøy og herlig. Det å være streng med seg selv fører sjelden til så mye bra. Det er jo alltid morsommere å prestere bra når man blir heiet frem.

Ikke minst har vi hatt flere prater om hvor forskjellige vi mennesker er. Hvordan vi alle har ulike evner og hvor bra det er å gjøre det man liker aller best. For jeg tror jo vi er skapt til å være lykkelige så det er viktig å få utvikle det vi trives med. Dette er mye viktigere enn å utvikle en hel masse greier vi ikke trives med. For hvis vi virkelig skal bli  flinke og LYKKELIGE piker så er det viktig at hovedfokuset ligger på det vi digger. For hvis i får holde på med det vi liker så blir vi jo flinke til det uansett.

Hvordan står det til med ditt eget selv snakk? Er du god med deg selv og spiller deg selv god? Klikk på linken og les mer om ALT starter med deg.

Ha en strålende dag

Bianca

I dag skal jeg våge å gjøre meg så stor  -  så MEG som jeg bare kan. Jeg skal våge å tro på at det er i vår unikhet vi skinner på vårt beste. Jeg skal våge å være meg fullt ut og sette meg selv først -  og jeg skal våge å tro at dette er det beste for ALLE. For når vi lever i harmoni og glede med oss selv kan dette spres til andre. Helt uten å strekke seg eller forsøke å gi andre noe som helst. 
Alt dette tror jeg på når det gjelder andre. I meg selv får det innimellom bo en liten tvil, men i dag skal jeg gi meg hen og bare ha full tillitt til at dette er sant ned i hver celle hver fiber. 
Hva med deg?

ALT starter med deg  - klikk linken