Mammahjertet mitt svulmer over av stolthet mens læreren skamroser datteren min. Hun er pliktoppfyllende, sosialt trygg, faglig sterk og fantastisk på alle måter. Læreren vet ikke hvordan han skal få sakt hvor bra alt er på alle plan. Jeg kjenner en boblende glede og jeg ser frem til å feire det med den lille jenta mi. Så på gangen jubler jeg entusiastisk til henne, ”er du ikke stolt og glad?” Jeg bråstanser når jeg får en respons som ikke samsvarer med forventningene mine. Datteren min svarer nemlig stille-”Jeg er mest bare lettet over at det ikke er noe jeg har gjort galt”. Det stopper nebbet mitt umiddelbart.
Hjelp, er jeg i ferd med å få en datter med flink pike syndromet? Hvor har det blitt av den jenta som bare elsket å gjøre skolearbeidet. Hun kunne sitte i timevis og synge og tralle mens hun tegnet, regnet og skrev. Leksene var som en herlig lek. Hun nøt å gjøre dem fordi det var morsomt. Jeg tror ikke hun engang vurderte at hun måtte gjøre det bra, men det ble selvfølgelig bra fordi hun elsket å gjøre det Det er jo lett å forstå at det man gir kjærlig oppmerksomhet over tid utvikler seg til å bli noe man er flink til.
Så når skjedde skiftet? Når begynte hun å gjøre lekser med tanke på at det måtte være perfekt? Når begynte selvevalueringen å bli en faktor? Når sluttet leksene å bare være morsomme? Når ble skolen noe hun måtte prestere, gjøre riktig og være flink til? Har det kommet så langt at hun har begynt å være selvkritisk og ”piske” seg frem til gode resultater?
Jeg kjenner den flinke piken i meg våkner og kritiserer meg selv litt for å ikke ha vært våken nok og flink nok som mamma. Jeg av alle burde jo ha fulgt med i timen. Dette er jo tematikk jeg kjenner fra meg selv og som fagperson. Det siste jeg vil er jo å dyrke frem en flink pike som bruker en selvkritisk holdning for å presse seg frem til gode resultater.
Misforstå meg rett. Det er ingen ting i veien med å være flink pike. Spørsmålet er bare hvordan du motiverer deg selv til å være flink. Er du flink til noe fordi du elsker det du driver med og det gir deg glede, så er jo alt bare bra. Om du derimot ”pisker” deg selv med en selvkritisk holdning mot å prestere bedre og få til mer, da er det ikke så bra.
Så umiddelbart endrer jeg noen av måten jeg snakker til datteren min på. Jeg sier ikke lenger så flink du er og så bra det er. Jeg spør heller om det var en morsom oppgave å gjøre. Jeg spør hva hun likte ikke likte og hva hun liker best. Vi har snakket om hvordan man kan være snill med seg selv og rose seg selv for det man får til. Holde fokuset på det som er bra, gøy og herlig. Det å være streng med seg selv fører sjelden til så mye bra. Det er jo alltid morsommere å prestere bra når man blir heiet frem.
Ikke minst har vi hatt flere prater om hvor forskjellige vi mennesker er. Hvordan vi alle har ulike evner og hvor bra det er å gjøre det man liker aller best. For jeg tror jo vi er skapt til å være lykkelige så det er viktig å få utvikle det vi trives med. Dette er mye viktigere enn å utvikle en hel masse greier vi ikke trives med. For hvis vi virkelig skal bli flinke og LYKKELIGE piker så er det viktig at hovedfokuset ligger på det vi digger. For hvis i får holde på med det vi liker så blir vi jo flinke til det uansett.
Hvordan står det til med ditt eget selv snakk? Er du god med deg selv og spiller deg selv god? Klikk på linken og les mer om ALT starter med deg.
Ha en strålende dag
Bianca
Hjelp, er jeg i ferd med å få en datter med flink pike syndromet? Hvor har det blitt av den jenta som bare elsket å gjøre skolearbeidet. Hun kunne sitte i timevis og synge og tralle mens hun tegnet, regnet og skrev. Leksene var som en herlig lek. Hun nøt å gjøre dem fordi det var morsomt. Jeg tror ikke hun engang vurderte at hun måtte gjøre det bra, men det ble selvfølgelig bra fordi hun elsket å gjøre det Det er jo lett å forstå at det man gir kjærlig oppmerksomhet over tid utvikler seg til å bli noe man er flink til.
Så når skjedde skiftet? Når begynte hun å gjøre lekser med tanke på at det måtte være perfekt? Når begynte selvevalueringen å bli en faktor? Når sluttet leksene å bare være morsomme? Når ble skolen noe hun måtte prestere, gjøre riktig og være flink til? Har det kommet så langt at hun har begynt å være selvkritisk og ”piske” seg frem til gode resultater?
Jeg kjenner den flinke piken i meg våkner og kritiserer meg selv litt for å ikke ha vært våken nok og flink nok som mamma. Jeg av alle burde jo ha fulgt med i timen. Dette er jo tematikk jeg kjenner fra meg selv og som fagperson. Det siste jeg vil er jo å dyrke frem en flink pike som bruker en selvkritisk holdning for å presse seg frem til gode resultater.
Misforstå meg rett. Det er ingen ting i veien med å være flink pike. Spørsmålet er bare hvordan du motiverer deg selv til å være flink. Er du flink til noe fordi du elsker det du driver med og det gir deg glede, så er jo alt bare bra. Om du derimot ”pisker” deg selv med en selvkritisk holdning mot å prestere bedre og få til mer, da er det ikke så bra.
Så umiddelbart endrer jeg noen av måten jeg snakker til datteren min på. Jeg sier ikke lenger så flink du er og så bra det er. Jeg spør heller om det var en morsom oppgave å gjøre. Jeg spør hva hun likte ikke likte og hva hun liker best. Vi har snakket om hvordan man kan være snill med seg selv og rose seg selv for det man får til. Holde fokuset på det som er bra, gøy og herlig. Det å være streng med seg selv fører sjelden til så mye bra. Det er jo alltid morsommere å prestere bra når man blir heiet frem.
Ikke minst har vi hatt flere prater om hvor forskjellige vi mennesker er. Hvordan vi alle har ulike evner og hvor bra det er å gjøre det man liker aller best. For jeg tror jo vi er skapt til å være lykkelige så det er viktig å få utvikle det vi trives med. Dette er mye viktigere enn å utvikle en hel masse greier vi ikke trives med. For hvis vi virkelig skal bli flinke og LYKKELIGE piker så er det viktig at hovedfokuset ligger på det vi digger. For hvis i får holde på med det vi liker så blir vi jo flinke til det uansett.
Hvordan står det til med ditt eget selv snakk? Er du god med deg selv og spiller deg selv god? Klikk på linken og les mer om ALT starter med deg.
Ha en strålende dag
Bianca
RSS Feed
