Vi er alle født inn i en familie. Det er vel og bra. Likevel kan vi alle velge å supplere, låne eller tilføre mennesker som kan berike livet. Så vi trenger ikke begrense oss til den familien vi er født inn i. Pluss familien kan vi velge selv. Denne helgen har jeg vært hos noen som nettopp fyller denne funksjonen som utvidet familie i mitt liv - vårt liv. For dette er en ekstra familie for både barna mine og meg.
Så utrolig godt å komme hjem til noen du vet er glad i deg. Vi er i Vinger hos en venninne vi setter utrolig pris på. Hun og jeg har fulgt hverandre i mange år. Vi var gravide med våre første fødte sammen. Gutta ble født tre uker fra hverandre og er i dag, 15 år etter, fortsatt beste kompiser. Det samme gjelder jentene våre som kom til et par år etter. Så vi har alle sett frem til denne helgen. Hver gang vi møtes er det som om vi bare fortsetter der vi slapp sist. Så fort vi har kommet inn døren og får unnagjort klemmer og varme hilsninger er vi i gang. Gutta finner sinn krok til spill. Jentene leker, ler, hvisker og tisker. Fra barna var bitte små kunne Hilde og jeg bare sette oss ned og nyte. En del av vår venninne ”rutine” er te og skravel. Vi fyller hverandre opp med varme, støtte, utfordringer, latter, deling og litt tårer. Vi løser og deler noen av livet gåter og utfordringer rett og slett. Jeg kjenner meg så privilegert som har en sånn venninne. Hun og hennes to barn er en del av min selvvalgte utvidede familie. Den beste familien jeg kan tenke meg å ha.
I denne helgen var det ennå mer som skulle foregå hjemme hos dem . Eldstemann hadde 15 års bursdag. Derved var det duket til bursdagsselskap. For oss er alltid dette et eventyr. For når jeg samler hele min nære familie, mor, far, søsken og barn så er vi 6. Det finns heller ikke tanter, onkler eller besteforeldre så det er faktisk hele min familie. En liten og nær familie på 6. Når Hilde samler sine nærmeste så er de 23. Så de fyller et helt hus når mor, far, søsken og barn samles for å synge bursdagssanger og spise kaker.
På et gitt tidspunkt fylles parkeringsplassen og inn kommer den ene etter den andre med kaker, ekstra stoler, unger og gaver. Alle bidrar på sitt vis. Jeg frydes over livet som bobler i de forskjellige sittegruppene. ”Gubbene” som samles og prater om jakt, fiske og byggeprosjekter. Flokken med barn i alle aldre løper, ler, roper og finner et fang for trøst når leken har blitt for vill. Damene vandrer rutinert inn og ut av kjøkkenet med kaffekanner, kakefat og en eller annens unge på hoften. Jeg ser barna mine, som aldri får oppleve dette hjemme, stor kose seg og finne sin plass. Jeg kjenner meg så heldig og takknemlig for at vi får delta. Det føles som jeg har en hel familie til låns. Det er som om vi får oppleve en flik av hvordan det er å være en del av av en stor organisk familie. For et eventyr. For en opplevelse for oss alle.
Tusen takk Buserud klanen for at vi får ta del.
Bianca
Så utrolig godt å komme hjem til noen du vet er glad i deg. Vi er i Vinger hos en venninne vi setter utrolig pris på. Hun og jeg har fulgt hverandre i mange år. Vi var gravide med våre første fødte sammen. Gutta ble født tre uker fra hverandre og er i dag, 15 år etter, fortsatt beste kompiser. Det samme gjelder jentene våre som kom til et par år etter. Så vi har alle sett frem til denne helgen. Hver gang vi møtes er det som om vi bare fortsetter der vi slapp sist. Så fort vi har kommet inn døren og får unnagjort klemmer og varme hilsninger er vi i gang. Gutta finner sinn krok til spill. Jentene leker, ler, hvisker og tisker. Fra barna var bitte små kunne Hilde og jeg bare sette oss ned og nyte. En del av vår venninne ”rutine” er te og skravel. Vi fyller hverandre opp med varme, støtte, utfordringer, latter, deling og litt tårer. Vi løser og deler noen av livet gåter og utfordringer rett og slett. Jeg kjenner meg så privilegert som har en sånn venninne. Hun og hennes to barn er en del av min selvvalgte utvidede familie. Den beste familien jeg kan tenke meg å ha.
I denne helgen var det ennå mer som skulle foregå hjemme hos dem . Eldstemann hadde 15 års bursdag. Derved var det duket til bursdagsselskap. For oss er alltid dette et eventyr. For når jeg samler hele min nære familie, mor, far, søsken og barn så er vi 6. Det finns heller ikke tanter, onkler eller besteforeldre så det er faktisk hele min familie. En liten og nær familie på 6. Når Hilde samler sine nærmeste så er de 23. Så de fyller et helt hus når mor, far, søsken og barn samles for å synge bursdagssanger og spise kaker.
På et gitt tidspunkt fylles parkeringsplassen og inn kommer den ene etter den andre med kaker, ekstra stoler, unger og gaver. Alle bidrar på sitt vis. Jeg frydes over livet som bobler i de forskjellige sittegruppene. ”Gubbene” som samles og prater om jakt, fiske og byggeprosjekter. Flokken med barn i alle aldre løper, ler, roper og finner et fang for trøst når leken har blitt for vill. Damene vandrer rutinert inn og ut av kjøkkenet med kaffekanner, kakefat og en eller annens unge på hoften. Jeg ser barna mine, som aldri får oppleve dette hjemme, stor kose seg og finne sin plass. Jeg kjenner meg så heldig og takknemlig for at vi får delta. Det føles som jeg har en hel familie til låns. Det er som om vi får oppleve en flik av hvordan det er å være en del av av en stor organisk familie. For et eventyr. For en opplevelse for oss alle.
Tusen takk Buserud klanen for at vi får ta del.
Bianca
RSS Feed
