Et farvel til en kjær, et brudd eller et dødsfall kan være smertefullt og føre til at vi opplever å miste kjærlighet. Men - kan vi virkelig miste kjærligheten vår?
På søndag fikk jeg en telefon fra min kjære pappa. Han ringte for å ta farvel. Kroppen sendte ham signaler om at han ikke har lenge igjen. Helsen har skrantet over lang tid og han er mett av dage. Det er egentlig et under at den slitne kroppen har holdt så lenge. Pappa ringte for å være helt sikker på at han fikk tatt et skikkelig farvel med den ”lille” jenta si. Det var så viktig for ham å få fortalt en siste gang hvor høyt han elsker meg og takke for alt det jeg har vært for ham. I tilfelle jeg ikke rakk frem i tide. Det ble en sterk, kjærlighetsfylt og tårevåt samtale. Samtalen var så sår at det innimellom var vanskelig å artikulere ordene gjennom tårene. Likevel var dette en av de mest kjærlighetsfulle stundene jeg har opplevd. For en gave å få denne muligheten til nok en gang å dele vår takknemlighet og kjærlighet til hverandre. Vi våget og virkelig ”ta inn” at dette kanskje var siste gang vi pratet sammen. Dette gjorde at intensiteten i følelsene ble forsterket. Vi hadde styrke til å bære sårbarheten åpent og virkelig stå i den enorme kjærligheten sammen.
Heldigvis gikk hjerte symptomene til pappa over denne gangen også. Jeg rakk å reise hjem. Så nå kan vi ta farvel med en virkelig klem, kjærlige blikk og varme håndtrykk. Vi har ingen garanti for hvor lenge det vil vare. Så i disse dager lar jeg den såre følelsen av avskjed synke innover meg. Jeg lar bilder og kjærlige minner flyte gjennom meg . Selv gjennom den enorme sorgen kan jeg kjenne kjærligheten og takknemligheten. Den vibrerer varmt og tydelig gjennom alle tårene. Jeg har så utrolig mye å takke pappaen min for. Det finns ikke et menneske som har lært meg mer om det å våge å vise sårbarhet og kjærlighet. Han har lært meg gjennom modig handling hvor viktig det er å utfordre seg på å klare dette. Selv når hver fiber i kroppen forsøker å unngå det, fordi det nettopp kjennes altfor sårbart. Den sårbare styrken.
En del av meg ønsker å klamre meg til pappa og dagene, timene vi har sammen. En annen vet at det er på tide å gi slipp. Han orker ikke mer, kan ikke mer og skal få lov å gå i kjærlighet.
Betyr det at jeg mister kjærligheten?
På ingen måte. Man kan aldri miste den kjærligheten man har hatt. For uansett hvor flink en person har vært til å ”gi deg” eller dele kjærlighet med deg - så er den kjærligheten du føler din. En annen person kan inspirere deg til å åpne opp til dine egne kjærlighets kamre. Ikke åpne dørene for deg. Det er du som åpner og ønsker følelsen velkommen. Så når personen blir borte vil du alltid ha din evne til kjærligheten tilgjengelig. Du har utvidet og gjort evnen til kjærlighet større. Følelser er som muskler. Det blir mer av dem man trener flittig. Så selv om du nå føler hat eller frustrasjon mot den personen som engang inspirerte frem kjærlighet. Så er din evne til kjærlighet intakt. Du kan igjen åpne dørene til ditt kjærlighetskammer når du er klar eller ønsker. Velg hvem du slipper inn med omhu. Selv om du har plass, kjærlighet og hjerterom til så mange du ønsker.
Bianca Schmidt | Gestaltpsykoterapeut MNGF, Sexolog, NLP Coach
Gestaltsenteret
Besøksadresse: Gimleveien 21, 0266 Oslo
Mobil/direkte: +47 99351952
Mail: [email protected]
Web: www.biancaschmidt.no www.gestaltsenteret.no
Facebook side: www.facebook.com/osskvinnerimellom
På søndag fikk jeg en telefon fra min kjære pappa. Han ringte for å ta farvel. Kroppen sendte ham signaler om at han ikke har lenge igjen. Helsen har skrantet over lang tid og han er mett av dage. Det er egentlig et under at den slitne kroppen har holdt så lenge. Pappa ringte for å være helt sikker på at han fikk tatt et skikkelig farvel med den ”lille” jenta si. Det var så viktig for ham å få fortalt en siste gang hvor høyt han elsker meg og takke for alt det jeg har vært for ham. I tilfelle jeg ikke rakk frem i tide. Det ble en sterk, kjærlighetsfylt og tårevåt samtale. Samtalen var så sår at det innimellom var vanskelig å artikulere ordene gjennom tårene. Likevel var dette en av de mest kjærlighetsfulle stundene jeg har opplevd. For en gave å få denne muligheten til nok en gang å dele vår takknemlighet og kjærlighet til hverandre. Vi våget og virkelig ”ta inn” at dette kanskje var siste gang vi pratet sammen. Dette gjorde at intensiteten i følelsene ble forsterket. Vi hadde styrke til å bære sårbarheten åpent og virkelig stå i den enorme kjærligheten sammen.
Heldigvis gikk hjerte symptomene til pappa over denne gangen også. Jeg rakk å reise hjem. Så nå kan vi ta farvel med en virkelig klem, kjærlige blikk og varme håndtrykk. Vi har ingen garanti for hvor lenge det vil vare. Så i disse dager lar jeg den såre følelsen av avskjed synke innover meg. Jeg lar bilder og kjærlige minner flyte gjennom meg . Selv gjennom den enorme sorgen kan jeg kjenne kjærligheten og takknemligheten. Den vibrerer varmt og tydelig gjennom alle tårene. Jeg har så utrolig mye å takke pappaen min for. Det finns ikke et menneske som har lært meg mer om det å våge å vise sårbarhet og kjærlighet. Han har lært meg gjennom modig handling hvor viktig det er å utfordre seg på å klare dette. Selv når hver fiber i kroppen forsøker å unngå det, fordi det nettopp kjennes altfor sårbart. Den sårbare styrken.
En del av meg ønsker å klamre meg til pappa og dagene, timene vi har sammen. En annen vet at det er på tide å gi slipp. Han orker ikke mer, kan ikke mer og skal få lov å gå i kjærlighet.
Betyr det at jeg mister kjærligheten?
På ingen måte. Man kan aldri miste den kjærligheten man har hatt. For uansett hvor flink en person har vært til å ”gi deg” eller dele kjærlighet med deg - så er den kjærligheten du føler din. En annen person kan inspirere deg til å åpne opp til dine egne kjærlighets kamre. Ikke åpne dørene for deg. Det er du som åpner og ønsker følelsen velkommen. Så når personen blir borte vil du alltid ha din evne til kjærligheten tilgjengelig. Du har utvidet og gjort evnen til kjærlighet større. Følelser er som muskler. Det blir mer av dem man trener flittig. Så selv om du nå føler hat eller frustrasjon mot den personen som engang inspirerte frem kjærlighet. Så er din evne til kjærlighet intakt. Du kan igjen åpne dørene til ditt kjærlighetskammer når du er klar eller ønsker. Velg hvem du slipper inn med omhu. Selv om du har plass, kjærlighet og hjerterom til så mange du ønsker.
Bianca Schmidt | Gestaltpsykoterapeut MNGF, Sexolog, NLP Coach
Gestaltsenteret
Besøksadresse: Gimleveien 21, 0266 Oslo
Mobil/direkte: +47 99351952
Mail: [email protected]
Web: www.biancaschmidt.no www.gestaltsenteret.no
Facebook side: www.facebook.com/osskvinnerimellom
RSS Feed
