Nå skal kroppen fylles opp med mendger av deilig frisk grønnsaksjuice. Alle mineralene, vitaminene og enzymene skal være mine gaver til meg selv. Nå skal kroppen bli alkalisk så det ikke er rom for syreopphopning. Kroppen skal få støtte og rom til å sette i gang sin unike evne til å håndtere sykdom og lege seg selv. Jeg vet at de uregelmessige cellene kan normaliseres igjen. De skal få all mulig kjærlig støtte så de kan få til nettopp det. Så nå blir det kun ferskpresset grønnsaksjuice faste en stund fremover. Gammel slagg skal ut og nye krefter inn.
Jeg er så glad jeg endelig kom meg skikkelig ned i kjelleren. Endelig klarte jeg ta frem det som lå bak og presset på. Vi stritter vel alle hardt for å unngå denne smerten. Selv om vi kanskje vet at det er det som skal til. Vi vil ikke ned i gørra og det fungerer jo ofte med positive tanker og gode metoder. Så kan draget mot det vonde bli for tungt. Da er lett at vi endrer oss fra å jobbe konstruktivt og sunt - til å bruke negative eller destruktive metoder for å slippe å møte det vonde. Det var det som skjedde med meg i alle fall. Jeg klorte meg fast for å ikke havne i kjelleren. Jeg tror det er helt nødvendig å skli ned i det vonde innimellom og møte det som er. Det var i alle fall nødvendig for meg denne gangen. Etter å ha grått ut min smerte fant jeg et fraspark til å komme meg opp. Jeg skal ikke påstå jeg har kommet med helt opp igjen, men jeg har klart å ta det første viktige skrittet. For det første skrittet er ofte det tøffeste og det fikk meg igang. Nå akter jeg å fortsette skritt for skritt. Jeg har vært nede og rengjort kjelleren litt. Nå er jeg klar for å ta tak et trinn av gangen helt opp til sola.
Dissen ordene gir meg gjenklang:
If you bring forth what is within you, what you bring forth will save you. If you do not bring forth what is within you, what you do not bring forth will destroy you. - Gospel of Thomas