- Dette innlegget var først sendt som en melding til noen få utvalgte venninner. Jeg trengte støtte og tips for jeg var redd. Jeg vurderte ikke en gang å legge det ut her. Det kjentes alt for sårbart og utleerende ut. Etter responsen jeg fikk av flere av venninnene så slo det meg. Dette er en frykt vi kvinner ofte går å bærer på. Videre en frykt vi ikke alltid deler. Så da bestemte jeg meg for å dele dette med dere alle. For å GI støtte denne gangen. For det er greit å vite man ikke er alene når vi er redde.
Hei mine herlige...
Tror jeg skal begynne denne meldingen med en bestilling. Jeg skriver til dere fordi jeg tror dere har litt erfaring på tema OG fordi jeg tror dere kan holde dere saklige og støtte på hvordan jeg skal forholde meg. Jeg er ganske trygg på at det går bra, men også bitte litt urolig:-)
Saken er...
Jeg tok endelig en gyn undersøkelse - det var langt på overtid. Jeg tok også 10 tusen meters arsenalet av kontroller med blodprøver etc. det var lenge siden.
Fikk en telefon fra legen. Det var tydelige uregelmessigheter i cellene på skrapeprøven fra livmoren.
Ofte ber de deg komme tilbake etter 6 mnd. Min fastlege sa hun ville be om plass så raskt som mulig.
Jeg var rolig i flere dager og har sendt så masse kjærlighet ned i underlivet. Kjenner til og med en takknemlighet.
Så kom plutselig uroen. Jeg la flere faktorer sammen. Jeg har jo hatt masse magetrøbbel i noen år. Kan dette henge sammen? Kan jeg ha celler på tur i hele magen? - eller starter det i tilfelle med ett organ av gangen? Når det gjelder ubehag i livmor, eggledere etc. Har hatt uregelmessige blødninger i et år også.
Hva tror dere - er dette grunn til stor bekymring. Hvor stor sjanse er det for at dette er det fryktede Kreft ordet?
Kjenner det er litt skummelt og litt sårbart å sende denne meldingen. Jeg ønsker ikke massivt fokus på omsorg per nå. Da mener jeg typen – åååå så trist - snakk..... Jeg søker - intelligent fokus på hva jeg bør gjøre... Kanskje en liten klem også;-). Jeg digger dere alle...
Love love
Støtten som kom mot meg var utrolig. Vi medsøstre kan gi så mye. Jeg tenker det er viktig at vi deler fryktene våre. Det gjør at de krymper.- Onsdag skal jeg til biopsi. Krysser fingre og tær til at det bare var en liten celleforandring som vil gå seg til
RSS Feed
